Limit Mates i SOLIDWORKS

Som et skritt for å teste utformingen av modellen din, er det kanskje nødvendig å mate komponenter for å hindre at de går inn i hverandre.  Imidlertid kan det være enkelte komponenter i konstruksjonen som ikke alltid skal stå fast i en posisjon, men heller bevege seg fritt innen et bestemt område (dvs. dynamisk). For å oppnå dette i SolidWorks finnes det et sett med mater som heter «Limit Mates», og det finnes to typer av disse; lineære og vinklede. Den lineære typen styrer maksimal og minimal lineær avstand mellom to overflater, samtidig som den tillater fri bevegelse av komponenten innenfor dette området. Vinkelgrensematen gjør akkurat hva den lineære grensematen gjør, med unntak av at den styrer maksimal og minimal vinkel mellom to flater i stedet for avstanden mellom dem.

For innsetting av en Limit Mate, start mateverktøyet (“Insert” → “Mate…”) og, i verktøylinjen til Mate toolbar, naviger til “Advanced Mates”. Der finner du både avstands- og vinkelgrensematere.

Når du velger en av de to grensematerne vil du kunne spesifisere tre dimensjoner; en avstandsverdi, en maksimalverdi og en minimalverdi. Avstandsverdien er bare en verdi som vil plassere overflaten som skal flytte seg en bestemt avstand fra referanseflaten (dvs. overflaten hvor min/max-verdien måles fra). Denne verdien er dynamisk og vil endres når komponenten blir dratt med musepekeren eller når den er tvunget til å bevege seg for å oppfylle andre mates i modellen. Du kan med andre ord angi hvilken verdi du vil ha i avstandsfeltet så lenge det er innenfor minimal og maksimal verdi.

Bortsett fra dette, fungerer grensematerne som alle andre mates. Du velger bare en referanseoverflate og overflaten som skal flyttes seg i feltet Mate Selection, angi maksimal og minimal avstand, og deretter trykke på den grønne avmerkingsboksen for å bekrefte materen.

Det bør føyes til at dynamiske mates som f.eks. Limit Mates, bør brukes sparsomt fordi de har en negativ innvirkning på ytelsen. Det anbefales å suppresse eller slette dynamiske mates når de ikke lenger er nødvendige, og i stedet bruke «vanlige» mates for å låse komponentene på plass.